kartiskolen.no og GIS i undervisningen

Prosjektet omfatter en digital, nettbasert karttjeneste (kartklient), tilrettelegging av ulike temalag/kartlag for undervisningsformål (geologiske kart, naturfarer, artskart, forurensning, skipsfartsoversikt, fiskeriressurser, oljeutvinning…) og en skoledatabase med nøyaktig posisjonering av alle grunnskoler og videregående skoler i Norge. På Kart i skolen finner dere også historiske kart og flyfoto. I løpet av våren 2010 vil det bli utviklet en egen portal med blant annet undervisningsopplegg tilpasset kompetansemål i Kunnskapsløftet.

Selv om digitale kart og GPS er blitt en integrert del av vår hverdag, finner vi fortatt globuser og papiratlas på skolen og i hjemmet. De gamle rullekartene foran tavla har heller ikke gått helt av moten. Papirkart har noen fordeler ved at de både kan gi god oversikt og detaljert informasjon samtidig. Det er ikke alltid like lett på en liten mobilskjerm eller GPS-skjerm. På en stor pc-skjerm blir oversikten bedre, men globusen er fortsatt fascinerende, og den er også den eneste representasjonen som ikke gir store feil på grunn av projeksjonen vi må velge når ei kuleoverflate skal avbildes på noe flatt.

Men digitale kart har mange fordeler i forhold til papirkart. De blir blant annet hurtigere oppdatert. Hvem har ikke hørt om skolekart der Tyskland er delt i Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, eller hvor Jugoslavia fortsatt er ett land? I mange karttjenester på Internett kan brukeren selv bidra med eget stoff gjennom geowikiløsninger og blogger med både bilder, tekst og video i kartet. Felles kunnskapsutvikling og informasjonsdeling ved bruk av multimedia tekster er sentrale stikkord for disse nye tjenestene, og dette passer direkte inn i læreplanen.

Kart i skolen i mange fag

I geografi og geologifaget er digitale grunnkart og temakart/temalag et opplagt hjelpemiddel, men digitale kart kan også utnyttes i mange andre fag. Under er det gitt noen eksempler:

• geografi og geologifaget: kartforståelse, geotopundersøkelser, naturfarer og oljeutvinning
• naturfag: biotopundersøkelser, artsmangfoldet, miljøvern, matproduksjon, fiskeoppdrett, skog og interessekonflikter
• matematikk: arealbergninger, lengemålinger, omkrets, stigning, målestokk og vektorregning
• samfunnskunnskap: demografi, statistikk, miljøvern og næringsveier
• historie: gamle NRK-klipp, gamle kart og flyfoto, miljøhistorie
• norsk: dialektregistreringer og hvordan vår topografi kan ha påvirket talemålet

GIS gir spennende karttjenster for folk flest

Hva er GIS? Det er ikke enkelt å gi en kort og konsis definisjon på GIS. Akronymet betyr kort og godt Geografisk Informasjons- System. For mange er GIS det samme som GPS, digitale kart eller kart på skjermen. Og det har vi hatt i lang tid. Folk er vant til å bruke nyttige karttjenester på Internett som for eksempel Gule sider (www.gulesider.no). Gule sider startet som en relativ enkel karttjeneste på skjermen, men har utviklet seg og viser i dag både flyfoto og skråbilder. Det betyr at den mentale overgangen fra det vi kjenner som vanlige papirkart til den virkeligheten som papirkartet er en modell av, er blitt mye enklere. Folk kjenner seg rett og slett igjen. Fra Gule sider kan du lage reiseruter og kjørebeskrivelser. På Gule sider er også oppslagsinformasjonen eller søket som vi gjør, knyttet direkte opp mot den kartområdet vi har på skjermen. Treff i kartet vises også med kartreferanse som projeksjon og koordinater. Visveg (www.visveg.no) er en liknende tjeneste fra Statens vegvesen.

Skal du på tur i fjellet, på jakt- eller fisketur, velger du kanskje noen av de digitale friluftstjenestene som inatur (www.inatur.no), godtur (www.godtur.no) eller ut (www.ut.no). Og turværet sjekker du selvsagt på yr.no som også Kart i skolen henter tjenester fra. Slike digitale tjenester er blitt en del av vår hverdag.

Mange moderne biler har fått navigasjon som standardutstyr, og det finnes også gode GPS-er med kart som kan ettermonteres i bilen. Kort sagt – GPS og digitale kart er blitt en del av vår hverdag.

Virtuelle reiser

Mange bruker karttjenester som Google Maps, og ikke minst Google Earth for å foreta spennende virtuelle reiser og besøke ukjente steder. Google Earth kan faktisk også ta deg med på en virtuell reise i rommet. I disse tjenestene kan brukerne bidra med egen informasjon fra steder som de har besøkt med både turruten inntegnet på kartet og tekst, bilder og video som beskriver turen. Når kartvisningen i tillegg er i 3D, blir turopplevelsen mer realistisk. Her føler du at det både er tungt og bratt. Høydekotene på et papirkart derimot er ikke like lett å tolke og gir ikke nødvendigvis den samme opplevelsen.

I tillegg til disse Internettjenestene har også mobiltelefoner med navigasjon blitt en del av folks hverdag. I en mobiltelefon med kamera og GPS blir stedangivelsen lagret som en del av bildeinformasjonen. Etter turen kan bildet lastes opp i Google Maps eller andre slike tjenester, og bildet blir plassert på riktig sted i kartet og kan vises for alle - hvis vi vil det.

Noen eksempler på bruk av GIS

GIS kan brukes til alt som kan stedfestes og blir derfor brukt på mange ulike fagfelt. Publikum ser enkelt hvordan GIS brukes for å presentere værvarsler på yr.no og met.no. Men bakenfor varslene ligger det komplekse GIS-modeller og GIS-analyser.

Video med eksempler på bruk av digitale kart og GIS (Kilde: Geodata AS)

Skipsfart

I moderne skip består navigasjonsutstyr ombord av GPS, digitale sjøkart, radar og andre sensorer som er koplet sammen. Dette gir skipsføreren all den informasjonen som hun trenger, når hun skal navigere. I tillegg mottar også skipet informasjon fra andre skip som sender ut et signal med posisjon, kurs og fart. Dette kalles AIS. AIS gir også informasjon om hvor båten skal, hvilken havn den kommer fra, link til bilder av båten og informasjon om båten i IMO-registeret (FNs skipsregister). Alt dette er utviklet for å bedre sikkerheten til sjøs. For oss nysgjerrige legges mye av denne informasjonen ut på Internett, og vi kan se hvor både Hurtigruta og andre båter befinner seg langs kysten våren eller andre steder i verden.

Ulykker og kriminalitet

GIS er et uvurderlig hjelpemiddel for både politi, brannvesen og ambulansetjenesten. På AMK-sentralen finnes digitale kart, og utrykningskjøretøyer har selvsagt både GPS og kart slik at de enkelt kan finne fram til skadestedet. Politiet bruker også GIS for å registrere kriminelle handlinger og får dermed et godt analysehjelpemiddel når de skal forebygge kriminalitet og oppklare forbrytelser.

Helsetjenesten

I helsetjenesten kan de bruke GIS til å følge utviklingen av smittsomme sykdommer. I Østfold ble legionellautbruddet våren 2005 funnet ved hjelp av avanserte GIS-analyser. De mistenkte at kjøletårn i området var smittekilden, men det fantes også andre muligheter. Ved hjelp av GIS-verktøy plottet de inn informasjon om de som var smittet med bosted, arbeidssted, reiser og det de trodde kunne være smittekilder. I tillegg la de inn DNA-data og meteorologisk informasjon som vær og vinddata og kunne på den måten peile inn kjøletårnet som forårsaket smitten. I 1854 brukte den engelske legen dr. John Snow en ”papirmodell” for å finne årsaken til koleraepidemien som rammet London. Hans analyser av dem som ble smittet og døde, ledet mot en spesiell vannpumpe i byen. Etter at vannpumpen ble stengt, stoppet kolerautbruddet. Årsaken til utbruddet var kloakk i vannledningen. I ettertid har forskere gjort en moderne GIS-analyse av utbruddet og dr. Snows analyser er bekreftet. I dag følges spredningene av svineinfluensaen med moderne GIS-verktøy.

 

Bygg og anlegg

Moderne anleggsmaskiner er utstyrt med GPS-mottakere som gjør at de kan grave med en nøyaktighet på 5 til 10 cm uten at de har stukket ut hvor de skal grave på forhånd. Posisjonen til graveskjæret blir nøyaktig kontrollert av en datamaskin i gravemaskinen. Datamaskinen mottar vanlige GPS-signaler som blir korrigert i sanntid.

Handelsnæringen

Handelsbedrifter bruker GIS-verktøy og GIS-analyser for å vurdere hvor det skal bygges nye butikker og kjøpesentre i forhold til bebyggelsen, kommunikasjonslinjer og demografisk informasjon. Hvor mange mennesker bor det for eksempel innenfor en kjøretid på 10 minutter fra den aktuelle plasseringen, og hvor stor er kjøpekraften i denne populasjonen? Gir dette grunnlag for en ny butikk eller kjøpesenter?

Hvorfor er Kart i skolen best når det finnes så mange andre løsninger?

Mange som har brukt andre karttjenester på nettet i skolesammenheng, har spurt hvorfor Kart i skolen er bedre. Gjennom Kart i skolen vil norske elever få tilgang til kvalitetssikrete og oppdaterte, digitale karttjenester med muligheter til å dele egen informasjon med andre. Kart i skolen vil i tillegg til vanlig topografiske grunnkart med stor detaljeringsgrad også omfatte sjøkart, ortofoto (flybilder). Grunnkartene dekker Europa med Svalbard, mens kart med stor detaljeringsgrad bare finnes for Norge. Temalag/temakart dekker alt fra skipsfart og fiskerier til oljeinstallasjoner, geologisk informasjon som radon og rasfarer, alle norske grunnskoler og videregående skoler og demografisk statistikk som alder og utdanningsnivå etc. Mye av dette er det mulig å finne i dag, men Kart i skolen samler alt på et sted. Du kan lese mer om hvilke muligheter som finnes på Kart i skolen på naturfag.no.

Kart i skolen skal utnytte web2.0 teknologi. Det betyr at brukere skal kunne registrere multimediarik informasjon som vises i kartløsningen. Dette og noen andre tjenester krever pålogging. Inntil videre kan brukere registrere seg sjøl og få tilgang til alt som finnes på Kart i skolen. Nettverk for miljølære arbeider imidlertid med en ny pålogging og publiseringstjeneste via portalen. Påloggingstjenesten vil bli tilpasset Feide.

Noen enkle oppgaveeksempler

Kart i skolen kan gi mange nye muligheter i undervisningen både med hensyn til innhold og arbeidsmåter, og det vil være et nyttig verktøy i analyse av all informasjon som kan stedfestes. GIS er et nyttig hjelpemiddel i kompliserte beslutningsprosesser, fordi den komplekse informasjonen kan presenteres visuelt mens vi samtidig kan endre sentrale parametre i den komplekse datamodellen. I tillegg til å lære med GIS gir også moderne GIS-teknologi muligheten til lære om GIS. Elevene kan dermed få innsikt i noen av de karrieremulighetene som en utdanning innen dette fagfeltet kan gi.

Lag en nødplakat for skolen

Bruk søkeverktøyet for skoler og finn din skole. Det finnes flere muligheter for å løse denne oppgaven. Les av kartkoordinatene for din skole. Bruk deretter verktøyikonet med rødt kors for å lage en nødplakat for din skole. Denne oppgaven er i detalj beskrevet på naturfag.no. Vi vil gjerne at skolens plassering blir kontrollert og at eventuelle avvik blir rapport til prosjektet. Det er mulighet for at skolene kan legge inn mer informasjon enn den som finnes i dag. Foreløpig gjøres det ved å legge inn et nytt punkt nær skolen og legge inn mer informasjon som for eksempel dialektprøve og bilder.

Finn skip langs norskekysten

For å gjøre denne oppgaven må dere være logget på. Når dere har logget dere på, kan dere velge Kyst og sjøfart og slå på AIS som nå blir synlig. Vi ser at det er stor trafikk langs kysten vår. For å få informasjon om et skip zoomer man seg inn til skipene ikke ligger i klynge. Deretter bruker dere kikkertikonet og trekker en markering rund skipet. Da vil dere få en link til informasjon om skipet i høyre marg.

Naturfarer i kommunen

Utforsk naturfarer i Skedsmo kommune. Først finner dere Skedsmo kommune med funksjonen Gå til område, velger Akershus og så Skedsmo kommune eller søkefunksjonene på menyen og søker etter Skedsmo som stedsnavn. Deretter slår dere på følgende temaer under kategorien Naturfarer:

• Flomsone 100 år
• Kvikkleire – faregrad
• Flomsoner 10 år
• Flomsoner 500 år
• Radon

Slå på tegnforklaring og zoom inn til området rundt Sørum. Hvordan er faregraden her? Dere kan også velge å se naturfarene med et flyfoto som bakgrunn.